mening i det meningsløse
det er merkelig hvordan ting plutselig kan bli veldig meningsløst...
i dag kunne jeg blogget om hvordan jeg druknet mobilen min,
jeg kunne blogget om at dette er den 100.bloggen min,
jeg kunne skrevet om nok en dag i Den Levende Parken.
hadde det bare hatt mening...
det skal bare et lite øyeblikk til for å se at det man ofte gjør i dagliglivet ikke er veldig meningsfylt. en meningsløs ulykke kan forandre alt. det var det som skjedde med en venn av meg i går. for øyeblikket ligger han på sykehuset, og det eneste vi kan gjøre er å be. legge han i Guds hender, og vente. det er opp til Guds nåde alene.
midt oppe i alt hva som har skjedd det siste døgnet, har det fått meg til å fokusere på Gud. jeg vet at uansett hva som hadde skjedd, så ville jeg møtt vennen min igjen (og ja, jeg vet det er en forferdelig tanke, men samtidig er den så innmari fantastisk også!) samtidig tenker jeg på alle jeg ikke ville fått møtt igjen... alle som betyr noe for meg, men som ja, jeg ikke ville sett igjen. og det gjør vondt... det gjør så utrolig vondt å tenke på vennen min som ligger på sykehuset, men samtidig i de beste hender som finnes, Guds - så tenker jeg på alle rundt meg som ikke vet at de ligger i Guds hender. og smerten vokser. midt i alt det meningsløse, har jeg fått et nytt fokus på hva som egentlig har mening.
vær så snill, be for vennen min, even. be om at den meningsløse ulykken skal få en god slutt, at han skal komme tilbake - frisk og rask.
be også for de som ikke vet at de er i Guds hender, be om at uansett hva som skjer, at du vil møte dem igjen. det er det som betyr noe - in the end
