ting skjer...

sorry, not here - but i am here!

prøver ut noe nytt ja...

ny idol kommentator

*skru på tv'n*

Blomster-Finn kaller en av de mannlige Idol-deltakerne en "skikkelig karamell" (eller noe i den duren...)

*skru av tv'n*

klokkeslett er teit

08:14 - våkne, så på klokka, tenke;
ah! har jo god tid jo. klokka er 08.14... hmmm... vent litt... 08:14? 08:14? forelesinga begynner ni... dvs jeg må ta bussen halv ni... 08:14.... shoot!

08:16 - sende melding til en kompis for å sjekke om han skal kjøre til skolen. det burde evt gitt meg fem ekstra minutter.

08:17 - drømmen om fem ekstra minutter knuses.

08:24 - ferdig påkledd, skolesekk pakket - på vei til bussen.

(ca 08:40 - kjøre forbi Stavanger drop-in Pizza. lure lenge på om man kan levere pizza der...)

09:06 - gå inn i klasserommet, oppdage at jeg er først...

10:06 - spise frokost.

nå: sitte på forelesning, skrive inn ting i masse bokser. *trøtt*

så vidt innom - er jo tross alt student...!

jeje, ser ut til at jeg forblir student en liten stund da ettersom oppgaven min ble godkjent - og vurdert bra. hmmm... kanskje Gud faktisk hadde en plan ved å sende meg på Teologi...

*spennende*

ellers så er det forandringer på vei. men det blogger jeg ikke om nå. nå må jeg forberede meg til kollokvie gruppa.

-forsnakkes siden-

ord om å være littegrann tullerusk

så. jeg vil skrive liksom. skrive ordentli'... ikke bare blogg-skriving, men bok-ish skriving. (wow. skummelt å innrømme...) og her er greia da. jeg har altfor mange tanker om hva jeg vil skrive om, i hodet. det vil liksom bare ikke ut. og det er stress det. veldig stress. arg! faktisk ganske frustrerende. så nå har jeg sittet i en halvtime og sett på tastaturet (og spilt edderkoppkabal,) og har i teorien ikke fått skrevet noe. mitt største problem er at jeg skriver best om natta. og det er ikke natt nok nå. problemet med at jeg skriver best om natta er at jeg går på skole - og jobber (thanks til fab' Sigrun:D) men greia er at da funker det dårlig å skrive - om natta. men orda vil liksom ikke ut om dagen... og det er litt stress. spesielt nå når jeg har skrevet minimalt det siste året, så hodet mitt holder på å blåse seg opp og sprenge - helt og holdent. (det føles vertfall slik) rett og slett fordi det er så fult av ideer. gode ideer og mindre gode ideer. og tanker. i tillegg liksom. er det noe rart at jeg blir tullerusk?

tanker om helbredelse

for tiden driver vi å snakker om helbredelse på IMI. et tema som kan være tøft for mange. og kanskje ikke fult så tøft for noen. ok, så jeg har nok kanskje blitt velsignet med urimelig stor tro på Gud på mange måter, for tanken på at Gud kan helbrede er, tja, helt logisk og veldig enkel å tro på i mitt hode.
Gud vil oss ikke vondt. de som mener det bør lese litt i Bibelen, lese litt om Gud. (forslår Jona - handler om en hel by som synder, Gud vil herpe den helt, men tilgir dem og viser dem nåde... altså, han vil ikke såre dem, (han ble kanskje nødt, men in the end var det nåden som vant)). for greia er ganske enkel. Gud vil forberede oss på evigheten. han vil overøse oss med sin kjærlighet, og nåde. han vil at vi skal ha det bra. om vi fortjener det, er en annen sak - og hvorfor han fortsetter å gi det til oss, vel, jeg kommer ikke til å kverulere med Gud. jeg vet at jeg ikke fortjener nåden, jeg vet ikke hvorfor han fortsetter å gi den til meg. alt jeg vet er at jeg bør holde kjeft og være takknemlig. og fortelle andre om han.

så, helbredelse. et tema som er veldig oppe i dagen for øyeblikket. det er et tema som rører de fleste på en eller annen måte, alle har vært syke eller kjenner en som har vært syk. mange har blitt bedt for - og ikke noe har skjedd. og noen har blitt bedt for og ting har skjedd. jeg har opplevd begge deler.
jeg må bare si; jeg var overbevist om at Gud kunne helbrede lenge før han gjorde noe med meg. jeg trodde ikke han skulle gjøre noe med meg før han plutselig hadde gjort noe, men det hindret meg ikke i å gå til forbønn osv. jeg tror det er vår frykt som hindrer de fleste helbredelser. ikke Gud. ikke mangel på tro. men frykten for hva andre vil tenke om en hvis en ber om helbredelse. og enda verre, frykten om hva andre vil tro hvis man ber om helbredelse og ingenting skjer.
Steve kom med det beste poenget på søndag;
Lasarus, den døde mannen som Jesus vekte opp fra de døde. hvis det står på hans tro, hvordan kunne da Jesus vekke han opp fra de døde? mener, når du er død kan du jo ikke akkurat tro så mye mer kan du? du er jo død liksom...

varighet. noen helbredelser er varige, andre er mer midlertidige. jeg har slitt med smerter i knæra, ble helbredet og var smertefri i ca 9 mnd. så kom smerten igjen. kjipt? jepp, men igjen, jeg hadde vært smertefri i 9 mnd. det var digg! og det gav håp. og det gav en forsterket tro på helbredelse - på tross av at den kun var midlertidig, og at det gjør mer vondt nå enn noen gang før... allikevel, Gud viste meg at det var mulig. og det gir meg tro på at helbredelsen en gang skal vare evig.
tilbake til Steve. han kom med nok et bra poeng ang dette:
Lasarus, han ble vekt opp fra de døde. det var jo bare en midlertidig greie liksom. han døde jo faktisk senere... ikke det at jeg tror han ble skuffa over at det bare var midlertidig.

hva er det jeg egentlig vil si ved denne posten? ha tro. og hvis du ikke tror du har nok tro, ikke la deg bøye av frykten. for det er frykten som holder oss nede. troen på Gud holder oss oppe. beklager, men det er kanskje ikke alt som skal vare evig - smerten feks. i himmelen vil vi uansett bli fri. og ja. dette er en av de greiene som kommer litt an på oss. vi må oppsøke det for å få det. er du syk og ikke vil bli helbredet, så ikke oppsøk forbønn. er du syk å vil bli helbredet, oppsøk forbønn. jepp, det kan bli kjipt. Jepp, det kan bli skuffende. men hvordan er det mest sannsynlig at du blir helbredet? ved å sitte å prate om at du ikke blir helbredet, eller ved å oppsøke Gud og be om helbredelse?

"Og der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær! Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det."
Matt 10:7-8

sorry....

det har vært ganske så lite aktivitet her i det siste, og det beklager jeg. skal bli flinkere til å dele livet mitt her i tide, og kanskje mer nøyaktig, i u-tide... hehe:)

den siste uka har vært litt vekslende, vært både full av energi, og helt tom. men,men... jeg har klippet meg selv, bare littegrann altså, men det må sies at det var nesten i søvne, og når jeg hadde dekket vertfall et lag med hår i søpla, og ikke så forskjell, så gadd jeg ikke mer... hehe:) så, fortvil ikke, det vil mest sannsynlig ikke dere gjøre heller....

jeg har funnet ut hvorfor jeg ikke likte jobben på Dolly, eller en mulig grunn vertfall, og har kommet meg videre. fra Pizza til kaffe og te:) og det er en forandring man kan like! (som om vi ikke hadde nok te i huset fra før liksom...)

ah! jeg har blogget i over ett år, noe som markeres med en (foreløpig midlertidig?) oppsummering-notat-ting-greie-ish et eller annet sted på denne siden... (mest sannsynlig på den høyre...) der står egentlig det dere trenger å vite om det siste året mitt ja... hmmm... skummelt det der...

var det noe mer... var det noe mer??

neh, ikke som jeg husker her og nå. og hvis det er noe, kommer det sikkert i en blogg.

till next time - live blessed! you are!

nå er jeg:

*LEI*

la oss nå rapportere fra ytterst i havet

av og til imponerer vg meg... ta feks denne artikkelen, hvor de selv har klart å streke og putta den i rødt, (ja jeg vet det er en link, men allikevel!) under den fantastisk teite setningen:

Ulykken i går skjedde i et område som ligger ytterst i havet utenfor Bud mellom Molde og Kristiansund, nær Hustadvika, klokken 19.25.

samtidig har de klart å hive opp dette bildet, som vittelig setter kryss midt i havet, ikke ytterst i det.
så vidt det er meg bekjent fortsetter vel egentlig havet ganske langt, sånn ca rundt jorda, så hvordan i all verden man finner det ytterste, det vet jeg ikke... *riste oppgitt på hodet*

gul bil!

av og til gjør jeg dumme ting. av og til så gjør jeg ting som gjør at jeg setter spørsmål ved alt og alle. og uansett hvem som sier hva, så hjelper det liksom. det som er kult midt opp i alt det dumme jeg gjør er at Gud ser meg. det er ikke alltid like kult når andre ser at du gjør dumme ting, men med Gud så går det liksom bra. Han er en fin fyr Gud, det skal Han ha.

det er kult når Gud ser meg. Han ser meg gjøre dumme ting, om og om igjen - men Han fortsetter å viser meg nåde og kjærlighet. viser meg at Han ser meg, viser meg at Han er der. uansett. uansett hva jeg gjør, og hvor ofte jeg gjør det. Han er der. Gud er kul.

i dag har jeg blitt minnet på tre ting som bare bekrefter det at Gud er der. uansett liksom.

det er første er fra Jona, eller Jonah i the MSG.

4:1-2

'Jonah was furious. he lost his temper. he yelled at GOD, " GOD! i knew it - when i was back home, i knew this was going to happen! that's why i ran off to Tarshish! i knew you were sheer grace and mercy, not easily angered, rich in love, and ready at the drop of a hat to turn your plans of punishment into a program of forgiveness!'

det andre er fra Salmene, nok en gang i the MSG versjon.

34:19

'Disciples so often get into trouble;
still, GOD is there every time.'

og det tredje er kanskje det enkleste, sagt gjennom hele Bibelen, og gjennom hele mitt liv, denne gangen fra romerene;

8:16

'we know who he is, and we know who we are: Father and children.'

så - Gud er kul:) Han er der - uansett. Han er min Far. så hva mer trenger jeg egentlig å tenke på?

hva blir: boyband+aha+George Michael+ MLTR? en scene i HSM2 selvfølgelig!

*humre*

har akkurat sett High School Musical 2....

*humre*

og la meg bare si, scenen hvor de har klart å krysse:
- boyband
- aha
- George Michael
og
- M(ichael)L(earns)T(o)R(ock)
... eller noe i den duren der...
den slår alt... til og med, scenen som var som tatt ut av Melodi Grand Prix. helt sykt med andre ord... hehe:)

men nå tror jeg at jeg skal skrive litt, lese litt og sove mye.

detter innom en annen dag. preikas!

små barn, store gleder, store barn, små gleder... evt en laptop...

Mormor: hei! lenge siden sist, tenkte jeg skulle bare prate litt med deg...
Meg: hei!
*prate litt med mormor*
Mormor: du, jeg bare må fortelle deg dette. vet du hva jeg og morfar kjøpte til meg i går?
Meg: nei...hva da?
Mormor: vel, Marius var med oss da, siden han kan slikt. men gjett da!
Meg: beklager, men fortell!
Mormor: vi kjøpte laptop til meg!


så, derfor, til ære for min knall kule bestemor, (som er omtrent like barnslig som hun ser ut på bildet - et bilde hun ville drept meg for hadde hun sett det...) kommer dagens 2. bloggpost. og ja, mormor er 83 år gammel. 83! og har akkurat kjøpt sin første laptop. det er kult det!

om å dingle med bena

i dag har jeg sittet på en benk. en benk som var litt høyere enn vanlige benker, og det gjorde at jeg kunne dingle med bena. så, i dag har jeg tilbragt noen minutter tilbake i barndommen. sittende på en benk, mens jeg dinglet med bena.

det gikk opp for meg at det er ikke så ofte jeg har hatt muligheten til å sitte på en benk og dingle med bena. det var liksom ikke mange benker i skogen, der var det heller trestubber. og trestubber og benker er jo som vi alle vet, ikke helt det samme. på sørlandet er det bare hvite benker som er plassert ut mot havet. og de er lave, så det blir ikke det samme. men i dag fikk jeg altså muligheten til å være som et barn. et barn som dinglet med bena.

jeg tror jeg kunne sittet der lenge. men grunnen til at vi i det hele tatt var der, var fordi vi ikke rakk den ene bussen til skolen, så det var litt lite aktuelt å hoppe over en buss til. jeg tror Gud så meg sitte der, smilende, på en benk med bena dinglende og følelsen av å være et barn. og jeg fikk noen ekstra minutter til rådighet, fordi bussen var forsinket. så de brukte jeg. til å sitte på en benk, og nyte følelsen av å dingle med bena.

*grøss*

da har jeg offisielt blitt skikkelig student. jeg har levert min første oppgave. og hekkans oppgave det var også da... men men, skrev muligens litt langt, men igjen, hey, valgte jo å skrive om hele 5 bibelvers... hehe:)

uansett, nå skal jeg rydde vekk alt jeg har brukt de to siste dagene, finne frem sjokoladen og Harry Potter boka - og så skal jeg nye litt liv ja. :) det er vel kanskje det beste med hele oppgaven. minuttene etter innlevering...

så, da er det bare å be om at jeg står slik at jeg forblir sånn artig student-ting-greie... eller hva det nå enn var...

"samtale fra evigheten"

Verdens Kvinner: så, Gud, hva er greia med mensen liksom?

Gud: vel, det er en greie som er litt viktig med tanke på forplantning osv... det trodde jeg dere hadde fått med dere...

VK: jo, men hva er greia med mens smerter liksom?

Gud: vel, spør Eva, det var hun som spiste eple...

VK: jo, ja... Eva? Hva tenke du når du spiste eplet liksom? *ironiske i stemmen* hmmm... hvis jeg tar ett bit til... vil jeg da få vondt jevnlig, og ikke bare når jeg føder???

Eva: *rødmer* vel... ehm, nei.... men... jeg hadde liksom ikke tenkt på det da....

Adam: *mumler* du tenkte vel egentlig ikke i det hele tatt akkurat da...

VK: vel, det har vi fått med oss for å si det sånn... ehm, Gud, du har vel ikke en kur eller noe?

Gud: hvorfor tror du jeg skapte sjokolade... og is. for ikke å snakke om sjokolade-is.

VK: jo, og takker for den, men mener noe som ikke legger seg på hofta liksom... og noe litt mer permanent, og virkningsfullt...

Gud: vel, det blir jo borte en stund når dere er gravide da... og det forsvinner jo med åra...

VK: så vi må klare oss med sjokolade og is frem til vi enten går å bærer x-antall kilo på magen eller vi begynner å trekke på åra?

Gud: ja.

VK: hvor er logikken i det?

Gud: vet ikke, det var hun som spiste eple...

Eva: *prøve å gjemme seg bak noen blader*

Gud: du... Eva, trodde vi hadde vært igjennom den der... *riste på hodet og smile*

VK: uansett, så hun *peke på bladhaugen* spiste eple og vi fikk mens smerter.

*Gud nikker*

VK: hva fikk mennene da? mener, Adam spiste eple og... *peke på Adam*

Gud: De fikk dere, med PMS...