av og til er det viktig å ha en plan. selv om du kanskje ikke helt vet hva den planen er...

av og til vet jeg ikke helt hva jeg holder på med. er litt rart igrunn det der. eller, jeg bør vel igrunn si at som oftest vet jeg ikke helt hva jeg holder på med. det har begynt å gå opp for meg de siste ukene (har vært syk, tenkt litt for mye...) at jeg aner ikke hva jeg holder på med for tiden, det vil si, jeg vet hvor jeg er, hva jeg konkret gjør, hvem jeg er sammen med osv. men hva jeg gjør videre - det aner jeg ikke.

jeg vet hva jeg vil da. og sånn sett er jeg heldig, samtidig har jeg ikke peiling på hva jeg vil. for det å ville noe og det å ville noe er to vidt forskjellige ting. ta meg for eksempel:
- jeg vil jobbe for Gud, men hva jeg vil jobbe for Gud med. hvordan jeg vil jobbe for Han liksom - vel, det aner jeg ikke.

før kunne du spør meg om hva jeg ville og jeg kunne gi deg en konkret plan, en utarbeidet plan for de neste 5-10 årene. spør du meg nå svarer jeg at jeg vil jobbe for Gud. med hva? hmmm... vel, jeg liker å tale - undervise - og jeg har lyst til å dra tilbake til Kambodsja for å undervise på PPBC. men jeg har ikke lyst til å gjøre det resten av livet, jeg har ikke en følelse av at det er det jeg skal gjøre resten av livet heller liksom... noen år kanskje, men etter det? hva skal jeg gjøre da? hmmm.. aner ikke.

for meg som liker å planlegge, vite, utarbeide en liste jeg kan følge for å komme dit jeg vet jeg skal, er det å ikke vite litt slitsomt. for å si det sånn. samtidig vet jeg hvor jeg skal, jeg skal til Himmelen en gang i fremtiden. jeg skal hjem. hva som skjer på reisen hjem aner jeg ikke. på noen måter ønske jeg kunne se Guds plan for resten av mitt liv, fått lov til å vite om de tingene jeg drømmer om ville skje, eller om jeg kom til å gjøre noe helt annet. samtidig, tenk hvor kjedelig det hadde vært da - å vite hver eneste ting som kom til å skje i resten av ditt liv. mener, halve moroa med å komme til et sted er jo at du ikke helt hva som skjer på veien, hvilke mennesker du møter, steder du får besøkt, opplevelser du får. jeg tror jeg hadde stresset mer hadde jeg vist hva som skulle skje resten av mitt liv, enn det jeg gjør nå når det eneste jeg egentlig vet er hvor jeg vil ende opp.

en annen ting med å ikke vite er at uventede, gode ting kan skje. og at du kan ende opp med å gjøre ting du ikke ville sett for deg selv gjøre. jeg er et levende eksempel på det. det er på mange måter greia med Gud. siden Han vet hvor du skal, og hvordan du vil reagere på det - så gir Han deg veien videre når du er klar for det. Han vet det best, selv om vi liker å tro at vi vet det bedre. in the end er Hans plan bedre enn vår. den er god, vel gjennomtenkt, utfordrende og gir oss håp. Hans plan, selv om det kan være litt frustrerende å ikke kjenne til hele, er bedre enn alle planer vi kunne laget for oss selv. enkelt å greit.