langt fra en "enkel utvei"

det å være kristen er ikke altid like lett. først av alt, jeg sier ikke at jeg ikke ville vært kristen. jeg sier bare at det å være kristen er ikke altid like lett.

jeg tror ikke det står noe sted at det å følge Jesus er enkelt. samtidig kan jeg se tilbake på de menneskene jeg møtte på teamtur og tenke at når jeg følger etter Jesus er det på mange måter enklere. her til lands slipper vi å bli forfulgt, banket opp og ja, drept. vi er ganske heldige som får lov til å tro på sannheten... samtidig, hvorfor er det så vanskelig da?
ikke nødvendigvis å tro liksom, men å faktisk legge ned sitt eget og følge Han? jeg skulle virkelig ønske jeg hadde hatt svaret, et enkelt et, et som alle forsto liksom... men det har jeg ikke.

jeg hadde en fyr i klassen min på vgs som spurte om kristendommen var en sånn "enkel utvei"... da begynte jeg nesten å le jeg. det å være kristen er ofte det stikk motsatte, det er ofte vanskelig. både fordi man blir bedt om å legge ned sitt eget, samt at man blir bedt om å gjøre det foran folk som ikke tror. folk som vil se rart på deg. og ikke nok med det, i tillegg er man bare et menneske, bunnet av synd, tanker, ja, alt, og alt det påvirker hvor mye man faktisk vil legge ned. det legger litt restriksjoner på troa liksom. noe som gjør det enda hardere... samtidig tenker jeg, det å være kristen er ikke alltid like lett, det setter en del krav til en som person. men overgår noe av det alt hva Jesus gjorde for oss? krever det mer av oss å tro, enn det krevde Jesus å gi sitt liv for oss?

er det ikke litt digg å være så elsket så høyt, at det kan rett og slett være litt hardt?