kino-mas...

jeg merker jeg blir "lettere" frustrert, spesiellt hvis jeg har en samtale som går noe a la denne:

mr.X: skal du være med på kino eller?

jeg: sorry, kan ikke. går ikke på kino i år... står bra til? hadde det fint på lørdag?

mr.X(tydelig sjokkert): jaja, hadde det bra jeg. ehm, hvorfor går du ikke på kino da?

jeg: *sukke* vel, klarer fint å kaste bort tiden på andre måter enn i en kinosal...(uttales sarkastisk) dessuten, det brukes vilt mye penger på å lage elendige filmer - penger som kunne blitt brukt på så utrolig mye bedre ting - hadde det bare ikke vært for vårt behov for å tillfredstilles i stedet for å hjelpe andre. så, derfor ingen kino på meg.

mr.X: å. så flink du er da... (pinlig tausehet) skulle ønske jeg også gjorde sånn, men kjenner litt at jeg ikke gidder... (begynner å snakke om noe helt annet)


*sukk*

hva kan jeg si da?
det koster virkelig ikke så mye å ikke gå på kino på en stund. er en uke unna 6mnd, og savner det egentlig ikke i det hele tatt. har blitt spurt med på kino fire ganger den siste uka, og alle samtalene rundt spørsmålet har vært noe a la denne. vel, spørsmålet: hvordan klarer du det?! har vært spurt en gang, men riktig nok ikke den siste uka... og jo, jeg skal si deg det jeg. livet mitt styres ikke av hvilken farge det var på Jack Sparrows hatt, eller om apen fortsatt er gjennomsiktig, I really do not care! At all! det påvirker ikke livet mitt om den er gul, grønn, svart, turkis eller rød (hatten altså, ikke apen...ikke at den betyr noe heller) - men det jeg vet at hvis de pengene som hadde blitt brukt på feks pirates of the caribbean hadde blitt brukt på mat, vaksinasjoner eller lignende i fattige land, ville de forandret liv. så jeg bare spør; den siste filmen du så på kino, forandret den et liv (ditt) i like stor grad som den kunne, hadde pengene blitt brukt på mennesker som trengte det, i stedet for på en underholdningsfilm?

don't forget: we are blessed, so that we can bless others