verden står ikke til påske...

...jeg fikk 84 i score på "nerdetesten" som rullerer på Facebook... :O

jeg... 84 i nerdescore... :O

*sjokkert*

jeg har skutt meg selv i foten...

... prognosen er usikker, men vi får se hvordan det går når legen kommer innom i morgen...

tvi,tvi

ah! lørdags kveld i arendal:)

fant denne på agderposten.no. av og til savner jeg nesten det å være i arendal en lørdagskveld. nesten.

"Politiet tok fyllerytter

En full mann red på hest gjennom sentrum av Kilsund i Arendal lørdag kveld.
Flere personer synes dette så merkelig ut, og kontaktet politiet. Politipatruljen rykket ut klokken 19.42, og ledet mannen og hesten hjem. Rytteren fikk formaning om ikke å ri i beruset tilstand."

vil du lese den i "orginal formatet? vel den kan du finne her.

vær forsiktig med hvem du har deg med...

... du skjønner, den her er litt leie... :)

må medgi, kommentaren til DNA-eksperten på slutten er rett og slett fantastisk.

enjoy!

ok, ok, liker ikke dette, men bare må...

de siste dagene har vært ganske så innholdsrike - for å si det mildt. på onsdag, den 16.mai, tok Cecilie og jeg turen til Krsand for å høre noen venner av oss synge. Ansgar Gospel Singers og et gospel kor fra New Orleans. det er det sykeste jeg har vært med på, på evigheter. koserten varte i 3 timer + ,og vi satt nesten ikke i det hele tatt den siste halvannen timen, stemningen var rett og slett helt på topp i en fullsatt domkirke. bilturen var og ble et kapittel for seg selv, kanskje spesiellt tilbake turen... entret stavanger kvart på tre natt til 17 mai - og tok en felles besluttning på at barnetoget ville bli sovet over. :)

var innom mamma en tur på vår snartur til sørlandet. var utrolig morsomt å se henne igjen, spesiellt siden jeg ikke ville rekke å komme ned til bursdagen hennes i går. (gratulerer med dagen igjen ja!!)

17. mai kom litt tidlig kan du si. og var nesten oppe å gikk til klokka var ti-ish... (ikke spør, fikk bare ikke sove mer:S) var utrolig kult å feire nasjonaldagen i svg, samtidig litt spesiellt siden jeg vet jeg skal feire den her de neste 3 årene... men,men:) møtte en masse mennesker jeg har blitt kjent med, og blitt glade i, så dagen var egentlig ganske så bra:) utpå kvelden møttes en større gjeng på mosvangen på grilling. hva kan jeg si? kvelden var veldig bra den:) ble nok en lang kveld, noe jeg smertelig fikk erfare neste dag når jeg måtte opp og gjøre ting klart til IMIcamp. hva kan jeg si? fredag til søndag med masse barn, deriblant en av tidenes beste samtaler med en gutt på ca 5 med navnet Simon. utrolig kult å snakke med han, og få lov til å få et litt annet syn på verden enn jeg kanskje har hatt før... hehe:) (spesielt når det kommer til fontener av fisk - som i tillegg spruter vann. kan vist være ytterst fasinerende det!) hehe:) var med på et opplegg for puls1 på natt til søndag, og jeg må medgi jeg gleder meg til å jobbe i sommer. helga var en perfekt oppladning til jobben i sommer, gleden er tilbake for fult:)

hadde lys på søndag så dro tidlig hjem fra IMIcamp. og det var da tilbake på IMI jeg gjorde kanskje årets dummeste ting. i storsalen er det en del skillevegger som benyttes noen ganger under gudstjenestene. som feks i går. så, da kommer jeg for å hjelpe, og klarer å dra en av veggene over foten - ikke sånn sidelengs engang, men sånn forfra og rett opp på stortåa mi... merker jo at dette gjør grassalt vondt, men sta (mulig tydning: dum) jeg er bryr jeg meg ikke spesielt om dette før det har gått litt tid. da tar jeg vett til meg, går å sjekker tåa. tar et blikk på den, tenker; "oj. det er ikke bra. jaja..." før jeg tar på meg igjen sokken og går ut for å få med meg resten av gudstjenesten. klokka ni, dvs ca fire timer etter at jeg dro veggen over tåa, er smerten såpass at jeg blir beordret fra flere hold å ta en tur til legen. og er det en dag du virkelig ikke bør besøke legen er det en søndag kveld. da er det rett og slett kø. mye kø. heldigvis hadde jeg klart å finne to offer på mosvangen som satt der med meg. evig takknemlig!

fant ut etter godt og vel to timer at den ikke var brukket, bare ganske så blodig og fin - og ja, ganske så kraftig forstuet. selvfølgelig.

så, har hatt noen ganske så interessange dager, for å si det sånn. folk her stikker på kino (noe jeg vist ikke skal i år...) så gleder meg til å sette meg ned å nyte livet med en film. helt alene - sånn bare for å pleie I'en min:) *me like*

hva har du gjort de siste dagene da?

og ja, bilder fra den 16. og 17. finnes her:) enjoy!

dagen i dag...

...er på mange måter helt pyton.

Jesus, det er bare du som redder

oss i fra fortvilelse og angst

Midt i motgang og i trengsel

kommer du med liv

kommer du med liv

-rudi-

da hjelper det å bli påmindet at Gud er her, og at jeg en dag vil bli satt helt fri.

For alt som oss binder

Og holder oss fast

Er Jesus Kristus underlagt

Frihetens konge

Frihetens konge

Hender med nåde lagt på våre liv

Hender med nåde som setter oss fri

Virkelig fri

-christian-

takk Pappa.

lim(/v)et mitt

jeg har akkurat lest en ganske gripende blogg om en som hater faren sin. og nå, 36 år senere sitter han fortsatt å holder på dette hatet. han holder på å stifte familie, men er ikke villig til å tilgi.

det sårer meg når jeg tenker på at jeg kunne hatt en far som ville vært der for meg gjennom tynt og tykt. i stedetfor gav han meg grunn til å bygge en mur som kunne stå igjennom tykt og tynt. han gav meg en grunn til å dytte mennesker unna. og selvom jeg er ferdig med faren min, ferdig med det forholdet vi kunne hatt, kjenner jeg det frustrerer meg at på grunn av han er jeg fortsatt er i tvil hvordan jeg skal forholde meg til andre.

jeg var tidenes pappajente. hva han sa, vel, det var på mange måter min lov. så, hva gjør man den dagen det går opp for en at mannen jeg trodde var supermann (evt superpappa) ikke er super i det hele tatt. ganske stikk motsatt faktisk. i stedet for å redde folk, knuste han de. knuste han meg. ganske enkelt å greit egentlig. det tok meg fem år før jeg turte å ta i mot limet Gud gav meg og begynne å lime sammen livet mitt igjen, og det har tatt fem nye år før man kan igjen begynne å se konturene av meg. en litt annen meg enn den som en gang var. jeg vet at jeg aldri vil bli den jeg var, men samtidig tror jeg at jeg er en mye bedre person enn det jeg ville ha vært. jeg har vært igjennom faser med hat, bitterhet, aggresjon og ikke minst sårbarhet. en kommentar fra andre, og jeg har sett på limet, mens jeg har lurt på om det i det hele tatt var noen vits. heldigvis var limet sterkere enn meg.

jeg ser tilbake, og tenker at jo, jeg har vært utrolig uheldig. samtidig har jeg vært så uendelig mye mer heldig. jeg fant den ene tingen som kunne fikse meg. Gud. tro meg, det har verken vært lett eller smertefritt. men resultatet er at jeg er her. og det overrasker meg til stadighet.

så, hvorfor sier jeg dette nå? jo, bloggen jeg leste. en mann som hadde båret på hatet i 36 år. skulle jeg båret på hatet til min far i 26 år til, ville jeg ikke overlevd. og jeg tenker; jeg er så utrolig heldig som har fått lov til å bearbeide det som skjedde med meg, tenke gjennom hva jeg har opplevd, fått lov til å være sint, fått lov til å gråte... fått lov til å bearbeide hatet slik at det ikke ville holde meg tilbake. fått lov til å jobbe meg gjennom slik nå når jeg møter livet, på mange måter for første gang, vet jeg at jeg står sterkere enn noen gang. både fordi jeg ikke ødelegges av hatet, og fordi jeg er limt sammen av Gud.

meg

vet du hvor jeg går?

rett og slett en større historie

det regner i svg... koselig det. trengte å være litt inne uansett i dag - så det kunne likegodt regne:) hehe:)

var med deler av Impulsgjengen til Lista fra fredag til lørdag, hvor Impulsfestivalen skal arrangeres i sommer. var utrolig kult å gå rundt å se på området, se hvor konserter, seminarer og campingen skal være. fikk en helt utrolig følelse av å gå rundt der og bare se at ting bare faller på plass. (eller evt flyttes på plass... x-antall med flyplass gjerde for eksempel...)
jeg gleder meg så sinnsykt til sommeren og alt som vil skje i tiden fremover der nede. og i resten av Norge for den saks skyld. Impuls er kommet for å bli, ingen tvil om det. Impulsfestivalen er jo bare et eksempel på det. Gud gjør store ting, og vi, og da mener jeg alle som faktisk vil, får lov til å være med på det.

Bibelen snakker om at vi skal drømme stort, men Gud drømmer større. ikke bare for sine egne planer, men også for hver enkelt av oss. det krever litt av oss, men samtidig er det ingenting i forhold til hva Jesus faktisk gjorde for oss. vi får bare lov til å være med på moroa egentlig (selvom det kan føles tungt av og til...) - vi får lov til å leve nær til Gud, kjenne Hans kjærlighet, og får lov til å lede andre til frelse. aner vi egentlig hvor heldige vi er? aner vi hvor mye som er lagt ned for at vi skal kunne få lov til å glede oss, nyte livet og leve for en grunn?

min oppfordring til deg som (evt) leser det jeg skriver her - og som vil være med på noe stort, meld deg på Impulsfestivalen - dette er en ting du ikke vil gå glipp av! det er som en venn av meg sa: Impuls, bare dobbelt så lenge? det må bare bli dobbelt så bra!
kunne ikke vært mer enig

så... meld deg på:)

HER:)

så snakkes vi i sommer - på Lista:)

*...*

*prøvd å laste opp bildersom skulle forklare hva jeg egentlig tenker siden jeg (!?!) har litt vanskelig for å sette ord på det for øyeblikket*

*men bloggen min vil ikke dele følelsene mine med verden i dag...*

*gi opp*

noe som egentlig understreker alt rundt meg nå...


ok - gi alt til Gud... prøve så godt jeg kan hvertfall...

hatobjekt

så... det er på tide å komme med en liten innrømmelse, avsløre en svakhet rett og slett...

i opptil flere uker nå har jeg vært übersosial som en følge av en ting... det faktum at rommet mitt har vært rotete. og er det en ting jeg hater, (omtrent like mye som tog og å være syk...) så er det å rydde rommet. jeg går (tidvis bokstavligtalt) heller på glass, enn å rydde rommet. men nå - etter evigheter med et rom som mamma ville ristet på hodet av, tok jeg mot til meg på lørdag og begynte så vidt i et hjørne. dagen i går fortsatte jeg litt - og fant ut at med det tempoet jeg hadde klart å begynne i, vel, da ville jeg vært ferdig i løpet av sommeren en gang - så i la meg selv et "sosialt forbud" (litt motvirkende sånn i grunn med tanke på at jeg er en I... men samtidig, sliter med å være i rotete rom, så vel, som sagt, har vært übersosial for å slippe å være på rommet...) og nå altså - sosialt forbud frem til rommet var ryddig:O
galskap spør du meg... uansett...
jaja, ryddet, tempoet steg, og tja, i går så det mye bedre ut - men guess what, det var fortsatt rotete! (en liten ting til sånn før jeg fortsatte - rommet mitt var egentlig ikke så rotete at jeg ikke kunne tatt det på en effektiv time, men det sier vel litt om tempoet... som sagt: hater og rydde rommet!) jo, fikk besøk av Marianne utpå kvelden (*kremt* "sosialt forbud"*kremt*) og det ble med ryddinga for den dagen.
så, våker opp i dag morges, og guess what! rommet mitt er fortsatt rotete... *stønn*
så! etter å ha sagt hade til besøket mitt, hev jeg meg over rommet. og vet du hva? nå - etter endeløse klager, mangfoldige timer (hey, tempoet er fortsatt ikke helt der...) og utallige avbrekk takket være facebook, så er rommet mitt veldig mye bedre. :) endelig. det tok meg tre dager... (litt pinlig) ca en søppelsekk (rydda litt i klesskapet også...) og vel, x antall gjennomhøringer av platene til både sigvert høyem og ray lamontagne. endelig er rommet klart for å tilbringe tid i. det er vel derfor jeg sitter ute...

møkka rydding...