"hils til Geir og Tore"

jeg har vært i bergen. bergen er en fascinerende by. den er bygd på hauger og fjell, så skal du et sted så går det enten opp eller ned. også har de veldig gule busser. vel, hvis du ser bort i fra den sjokkrosa og den leopardmøstrede. og busskurene er fascinerende. de står gal vei. ikke ut mot gata liksom, men inn mot fortauet. min teori er det er som en følge av at det som regel regner i bergen og det er kjedelig når bussen kjører forbi deg, men enda kjedeligere hvis det gjør det og samtidig spruter vann på deg. så da snudde de like godt busskurene. kanskje bussene har en tendens til å kjøre forbi folk når det regner bare for å sprute vann på de, ikke vet jeg.
i bergen har de også en "now age" sjappe. fantastisk bra skrivefeil med tanke på at sånt tullball egentlig kalles "new age". uansett gikk jeg hverfall forbi den mens jeg smålo og ba. artig det. i tillegg til denne "now age" butikken er det en råtøff mini-morris med det engelske flagget på taket, og en systue. "Raphael's skreddestudio Design & Syr" for å være mer nøyaktig. det var vertfall artig.
i bergen har de også en baderomsbutikk/rørleggerbutikk. den har tidenes åpningstider, omtrent fire timer på lørdagen. den var ikke åpen når jeg var der, noe som var litt synd for jeg hadde egentlig litt lyst til å høre med eieren om de hadde mye rush på lørdagen. siden de trenger nesten en uke på å komme seg liksom...
i bergen florerer det av kafeer, noe som egentlig er grunn nok til å flytte dit, men med tanke på at jeg hadde de tre solskinnsdagene som er, sånn ca, så frister det ikke nok. men jeg fant kafeen jeg ville hatt som stamkafe. eieren (han jeg vertfall innbiller meg var eieren) var kul.
mens jeg var i bergen gikk det opp for meg et par små ting da, brygga er helt vanvittig skeiv. om det er sjarmerende eller litt pinlig er jeg faktisk ikke helt sikker på enda. deli de luca må bare innfinne seg i svg. asap. de og flere kafeer. det er et sykt antall brosteiner i bergen. jeg tror det er norgesrekord. noen gater, vanlige bygater altså, de litt sånn oppe i en eller annen bakke - har små alér og benker. ganske koselig - kan godt adopteres mer av svg.
ellers liker jeg bergen, delvis fordi Torill bor der, delvis fordi jeg var på rå møter, delvis fordi bergen var litt kult.
oh! og hvis det finnes en mann der ute som vil kapre mitt hjerte. kidnapp meg med til bergen på dagstur, gå på kafe og theater med meg og jeg er din. ikke flytt meg dit, men ta meg med dit på en solskinnsdag og ta meg med på kafe.

flere tanker om hva jeg vil... denne gangen mer konkret

som en direkte oppfølging til bloggen jeg skrev på fredag hvor jeg surra en del om at jeg ville og ville, men ja kanskje ikke helt viste hva det å ville var... eller noe i den duren... (forvirra? jeg er vertfall) anyway. det har entret en drøm i hjertet mitt og Gud har satt fyr på den (og meg...) den er ganske enkel, og ikke så konkret, på mange måter litt overraskende, men samtidig ikke overraskende i det hele tatt... merkelig det der... anyway.

Jeg vil disippelgjøre ungdom.

så enkelt er det altså, men utfra den ene, ganske så enkle, men allikevel utrolig utfordrende setningen begynner det å danne seg en plan. om den er min (og ikke helt bra) eller om det er Gud som har vært å inspirert meg litt er fortsatt uvisst, men jeg har vertfall planer om å pitche ideen på IMI (om en liten stund vertfall... må bare be litt mer over det først...) så får vi se hva som skjer. oppdatering er det mulig at følger ja. så mens jeg er i Bergen og ber om helbredelse for knæra mine (som er !"%&/(/&%¤#) så kan dere gjerne sende en bønn eller tre og om at jeg skal få ledelse i denne brannen som er blitt tent. og om at folk skal bli forbredt på at jeg kommer med disse tankene, denne brannen. mulig også denne planen. hadde vært veldig snilt ja. *takke for det*

vi snakkes!
og husk: søk Gud først og Han vil gi dere alt hva dere trenger!

jada, jeg HAR begynt... ok?

ok - da har jeg faktisk begynt på detaljeksegesen (applaus til meg)
grunnen er enkel; Harry Potter and the Order of Pheonix ligger å venter på meg:) hehe:)
dvs, skal begynne på den i morgen ettersom jeg har en flytur til bergen:) konge! gleder meg vilt:) greia er en helbredelseskonferanse i bergen som Marit og jeg skal joine - samt at vi skal besøke Torill:) det blir bra:)

so - har tenkt til å legge igjen min bedre halvdel her (laptoppen) og så får vi se om det blir noen oppdateringer eller intet... (dvs, kommer mest sannsynlig en i morgen før jeg drar... hehe)

vil bare si - ha tro og alt kan skje. for:

Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Alt er mulig for Gud.»

matt 10.27

live blessed - you are!

Markus!

Markus har på mange måter vært gutten i mitt liv i mange år. vi har nok tidvis hengt litt for mye sammen, gjort litt for mye rart, men igjen, det gjør at han er en av de aller beste vennene jeg har. den siste tida har markus virkelig vokst opp, (om det er Garden eller en viss amerikansk jente ved navn Karen sies det intet om...) uansett, synes det er litt synd at han bor på andre siden av landet og at jeg av den grunn ikke får sett så mye til han. men en ting skal han vertfall vite, vilt glad er jeg i han - selv om han av og til bekymrer seg litt for mye om meg ;p

avsløringer!

i dag er det to år siden jeg fikk førarbeviset. hehe:) og det er litt sykt. i løpet av de to årene har jeg:
- vært sikker på at jeg holdt på miste lappen i radarkontroll... tredje dagen jeg hadde den...
- bulket bilen til mamma - OG! (surprise, surprise...) det var IKKE min feil. mener, det var virkelig ikke min feil at jeg sklei baklengs ned i et parkeringshus...
- jeg har *kremt* muligens kjørt litt for fort noen ganger...
- garantert kjørt bilen hardere enn hva jeg noen gang kommer til å innrømme for mamma.
- lukket øynene (mens jeg kjørte) som en følge av at jeg ble grepet av teksten i en lovsang. å stoppe bilen da er oppskrytt...
- blitt mer og mer glad i å kjøre bil :)
- seriøst vurdert å melde meg opp for å bli drosjesjåfør...
- memorert strekningen dyreparken - oslo, slik at jeg mest sannsynlig kunne ha kjørt den i blinde...
- vært uten bil i en lengre periode... :(

foruten det ovennevnte har det gått mer og mer opp for meg hvor glad jeg er i det å ha førerkortet. det gir deg mer frihet enn mye annet (vel, forutsatt at du har en bil vel og merke) - og jeg simpelthen elsker følelsen av å lene seg godt tilbake i setet, vite at du har en lang kjøretur foran deg, sette på noe fantastisk musikk (ray lamontagne, bensonwells, stroke 9, impuls - generelt all lovsang.... hehe:)) for så å legge seg i det ytterste feltet - og bare kjøre. følelsen er fantastisk. *me love*

så - dumme dumme mannen som gav meg lappen (en helt annen historie om hvordan det i det hele tatt var mulig kommer sikkert en gang... ) - thanks! du har gjort meg ytterst glad (men veiene muligens en smule farligere... :P)

av og til er det viktig å ha en plan. selv om du kanskje ikke helt vet hva den planen er...

av og til vet jeg ikke helt hva jeg holder på med. er litt rart igrunn det der. eller, jeg bør vel igrunn si at som oftest vet jeg ikke helt hva jeg holder på med. det har begynt å gå opp for meg de siste ukene (har vært syk, tenkt litt for mye...) at jeg aner ikke hva jeg holder på med for tiden, det vil si, jeg vet hvor jeg er, hva jeg konkret gjør, hvem jeg er sammen med osv. men hva jeg gjør videre - det aner jeg ikke.

jeg vet hva jeg vil da. og sånn sett er jeg heldig, samtidig har jeg ikke peiling på hva jeg vil. for det å ville noe og det å ville noe er to vidt forskjellige ting. ta meg for eksempel:
- jeg vil jobbe for Gud, men hva jeg vil jobbe for Gud med. hvordan jeg vil jobbe for Han liksom - vel, det aner jeg ikke.

før kunne du spør meg om hva jeg ville og jeg kunne gi deg en konkret plan, en utarbeidet plan for de neste 5-10 årene. spør du meg nå svarer jeg at jeg vil jobbe for Gud. med hva? hmmm... vel, jeg liker å tale - undervise - og jeg har lyst til å dra tilbake til Kambodsja for å undervise på PPBC. men jeg har ikke lyst til å gjøre det resten av livet, jeg har ikke en følelse av at det er det jeg skal gjøre resten av livet heller liksom... noen år kanskje, men etter det? hva skal jeg gjøre da? hmmm.. aner ikke.

for meg som liker å planlegge, vite, utarbeide en liste jeg kan følge for å komme dit jeg vet jeg skal, er det å ikke vite litt slitsomt. for å si det sånn. samtidig vet jeg hvor jeg skal, jeg skal til Himmelen en gang i fremtiden. jeg skal hjem. hva som skjer på reisen hjem aner jeg ikke. på noen måter ønske jeg kunne se Guds plan for resten av mitt liv, fått lov til å vite om de tingene jeg drømmer om ville skje, eller om jeg kom til å gjøre noe helt annet. samtidig, tenk hvor kjedelig det hadde vært da - å vite hver eneste ting som kom til å skje i resten av ditt liv. mener, halve moroa med å komme til et sted er jo at du ikke helt hva som skjer på veien, hvilke mennesker du møter, steder du får besøkt, opplevelser du får. jeg tror jeg hadde stresset mer hadde jeg vist hva som skulle skje resten av mitt liv, enn det jeg gjør nå når det eneste jeg egentlig vet er hvor jeg vil ende opp.

en annen ting med å ikke vite er at uventede, gode ting kan skje. og at du kan ende opp med å gjøre ting du ikke ville sett for deg selv gjøre. jeg er et levende eksempel på det. det er på mange måter greia med Gud. siden Han vet hvor du skal, og hvordan du vil reagere på det - så gir Han deg veien videre når du er klar for det. Han vet det best, selv om vi liker å tro at vi vet det bedre. in the end er Hans plan bedre enn vår. den er god, vel gjennomtenkt, utfordrende og gir oss håp. Hans plan, selv om det kan være litt frustrerende å ikke kjenne til hele, er bedre enn alle planer vi kunne laget for oss selv. enkelt å greit.

toppen av dust

ok, det er bare noen ting som slår alle rekorder. disse her for eksempel.

*teit*

kjenner jeg blir skikkelig frustrert. mener; de hadde virkelig funnet hverandre - kunne de ikke bare erkjent det? men NEI DA! når vi har funnet ut at vi er rett for hverandre, la oss skilles! oh joy!

*frustrasjon*

*litt tom for ord for øyeblikket*

gjorde noe litt dumt her om dagen, søkte opp hvor pappa bor (ikke fordi jeg vil finne/møte han eller noe, men bare fordi jeg er nysgjerrig av og til...) og han bor på samme sted som han gjorde sist gang jeg var hos han. er rart hvordan så mye kan forandre seg, samtidig som noen ting forblir det samme. uansett liksom. jaja, uansett, er blitt litt tankefull kan du si - så;
*er for øyeblikket litt tom for ord*

men kommer tilbake sterkere.



till then - live blessed, cause you are!

høst betyr ny høstmusikk!

merker det kanskje ikke er så bra å ha nett på rommet... kan raskt bli litt seint... hmmm... men igjen, det er konge å prate! og jeg trenger å høre litt mer gjennom platene jeg har kjøpt før jeg tar natta!

Thomas Dypdahl - på sterk oppfordring fra Nils om at jeg trengte flere enn en... mener; det er jo tross alt høst og da er det ikke noe som slår en litt melankolsk rogalending på øret. *me like*

Jose Gonzalez - en plate jeg hadde gitt opp å finne (ok da, hadde ikke lett såå mye...), før den sto foran med på Nice Price påplatekompaniet. *me like*

My Midnight Creeps - delvis fordi vokalisten (Robert Burås) døde og delvis fordi sang nr 2 bare satte seg i hodet mitt:) *me like* dette er cd'n som trenger litt mer lyttinger før jeg er helt sikker, men første inntrykket er overraskende bra. spent på videre utvikling. (oppdatering kan muligens følge...)

men nå driver nettet mitt å leker seg såpass at jeg tror jeg snart skal legge vekk pc'n og bruke senga til det den egentlig skal brukes til... å sove i... hehe:)

till next time I can't find some sleep.

be blessed - you are!

om glemt musikk, regn og te

noe av fordelen med å være syk er at du kan sitte inne å være skikkelig asosial uten at noen kan klage på deg. og det er det jeg har gjort siden Marit og Susanne stakk.

så, i kveld har jeg gjenoppdaget Thomas Dybdahl. i en evighet har jeg hatt en av cd'ne hans i samlinga, men jeg har vel egentlig aldri tatt meg tid til å sette meg ned å lytte til den.før nå i kveld. og jeg må medgi at jeg digger han. fantastisk for en kveld som denne. Thomas på spilleren, regnet på ruta, te-koppen i den ene hånda og pennen i den andre. det har vært en bra kveld:)

men nå skal jeg mimre... hehe:) Beat for Beat på nrk!

tanker om å stå på egne ben

jeg hater å være syk. jeg mener, jeg har blogget om dette før, men la meg få si det en gang til... jeg hater å ikke være i form. uansett, etter å ha gjort lite fornuftig i noen dager nå er jeg mektig lei. så i dag har jeg vært huslig. hehe:) det er ikke bra... hehe:)


uansett, det å være hjemme gir meg tid til å tenke. på mange måter er det kanskje ikke det beste, men samtidig, hvorfor ikke? hodet mitt driver for øyeblikket å svirrer rundt mamma - i hovedsak. en av de tingene som irriterer meg med mamma er det faktum at jeg ikke vet hva som gikk "galt", hva som eksakt gjorde at vi er der vi nå. det eneste jeg vet er at når ting har forandret seg så vilt. før så kunne vi prate om alt, nå prater vi nesten ikke i det hele tatt.

en venn av meg lurer på når jeg skal ringe henne, snakke med henne - fortelle henne hva jeg tenker... men er jeg egentlig klar for å fortelle henne at det å ikke inkluderer meg sårer? helt ærlig, nei. jeg trenger tid til å la det gå innover meg selv at jeg står litt mer på mine egne ben enn hva jeg har gjort før. for det er på mange måter det det hele handler om. å stå på egne ben. om å finne sin egen grunnmur, finne sin plass og sin vei. man finner ut at hvem som går med deg er vekslende, og det er ofte smertefullt å finne ut.

jeg vet ikke hva jeg tenker eller føler om fremtiden. jeg ser på meg selv som heldig, jeg har en Far som elsker meg, venner som bryr seg om meg mer enn jeg kanskje er villig til å innrømme, folk som tenker og ber for meg og et sted jeg føler meg hjemme, (selv om det kanskje ikke er hjemme hos mamma lenger...) jeg har også en familie jeg alltid kan komme til - selv om de er litt fjerne for øyeblikket. jeg vet ikke hva tiden vil bringe, bare det at den vil være god. så det at ting da er litt "berg-og-dalbane" i perioder gjør vel bare at man setter mer pris på de stille periodene.

men akkurat nå gjør det litt vondt. det gjør vondt å finne ut at man står på egne ben, på mange måter litt alene for første gang. men det er vel ting alle skal igjennom. noen kommer bare litt bråere på enn andre.

mennesker jeg er gla' i!

jeg sier ikke dette ofte nok, jeg er ufattelig glad i de to menneskene jeg bor med. er glad i andre også, men det er liksom de som må overleve med meg gjennom dagene. (vel, de og noen andre:p) og jeg er bare så vilt takknemlig for at de er her - uansett. ikke bare er det de jeg bor med, men det er de jeg ville tilbragt tid med, ville blitt bedre kjent med. de er noen av de beste vennene jeg har. og jeg er så vilt glad i de, så vilt takknemlig for at jeg får lov til å bli bedre kjent med de!

for vi lever i tro...

vært litt sliten i det siste, noe som forklarer hvorfor det har vært så lite blogging fra min side. hehe:)

sitter på IMI, skal egentlig sitte nede ved scenearbeiderene å hjelpe de hvis de trenger noe hjelp, men de ser ut til å klare seg bra, så tar en tiny-tiny pause.

skal være taler på en leir neste helg, er nok litt spent ja, men kjenner jeg har litt lyst:) blir bra å prate litt om Jesus igjen:) kan gjerne be litt ang det forresten, bortsett fra at jeg vet jeg skal prate om Han, så vet jeg lite. og jo. skal ha andakt med Acta i morgen. Gud, hjelp.

gleder meg til å motta på 20.00 Gudstjenesten. er litt glad for at jeg ikke har en tjeneste forbunnet med den. merker jeg trenger den pausen i hverdagen. kan fort bli litt for hektisk. hmmm... må prøve å gjøre noe med det ja. bli flinkere til å si nei til ting tror jeg, ehm, vet jeg... ah! minner meg på. har en obligatorisk-hvis-du-vil-få-lov-til-å-ta-eksamen-innlevering jeg kanskje snart bør begynne på. hvertfall lese gjennom tekstene. skal leveres den 2.okt. det var student jeg var blitt ja...

-snakkes-

dagens vers forresten:
Derfor er vi alltid ved godt mot, selv om vi vet at vi er borte fra Herren så lenge vi har hjemme i kroppen. For vi lever i tro, uten å se.
2.kor 6-7

så sant, så sant

F?

jeg? muligens ja...
sjokket? jepp. ingen tvil.

mer info kommer.

jeg, en F?