om glemt musikk, regn og te

noe av fordelen med å være syk er at du kan sitte inne å være skikkelig asosial uten at noen kan klage på deg. og det er det jeg har gjort siden Marit og Susanne stakk.

så, i kveld har jeg gjenoppdaget Thomas Dybdahl. i en evighet har jeg hatt en av cd'ne hans i samlinga, men jeg har vel egentlig aldri tatt meg tid til å sette meg ned å lytte til den.før nå i kveld. og jeg må medgi at jeg digger han. fantastisk for en kveld som denne. Thomas på spilleren, regnet på ruta, te-koppen i den ene hånda og pennen i den andre. det har vært en bra kveld:)

men nå skal jeg mimre... hehe:) Beat for Beat på nrk!

"Pappa! hjelp...! amen"

ok, så jeg er blitt bedt om å skrive til imi's hjemmesider - kort fra teamturen liksom. og jeg sliter skikkelig. jeg opplevde så sinnsykt mye i løpet av de fire ukene i Kambodsja, ord har på mange måter vanskelig for å forklare det. samtidig vet jeg at det er den eneste måten å gi videre det jeg fikk. *arg*

så, da sitter jeg her, for andre dagen på rad og prøver å få noe fornuftig ned på arket (les:pc'n)... og jeg blir bare mer og mer oppgitt. Gud gjorde så mye der nede, hvordan kan jeg få Hans arbeid ned på et ark? helst kort fortalt, akkurat passe personlig og gjerne konstant veldig engasjerende...

sier bare en ting jeg; "Pappa! hjelp...! amen"