tanker om helbredelse

for tiden driver vi å snakker om helbredelse på IMI. et tema som kan være tøft for mange. og kanskje ikke fult så tøft for noen. ok, så jeg har nok kanskje blitt velsignet med urimelig stor tro på Gud på mange måter, for tanken på at Gud kan helbrede er, tja, helt logisk og veldig enkel å tro på i mitt hode.
Gud vil oss ikke vondt. de som mener det bør lese litt i Bibelen, lese litt om Gud. (forslår Jona - handler om en hel by som synder, Gud vil herpe den helt, men tilgir dem og viser dem nåde... altså, han vil ikke såre dem, (han ble kanskje nødt, men in the end var det nåden som vant)). for greia er ganske enkel. Gud vil forberede oss på evigheten. han vil overøse oss med sin kjærlighet, og nåde. han vil at vi skal ha det bra. om vi fortjener det, er en annen sak - og hvorfor han fortsetter å gi det til oss, vel, jeg kommer ikke til å kverulere med Gud. jeg vet at jeg ikke fortjener nåden, jeg vet ikke hvorfor han fortsetter å gi den til meg. alt jeg vet er at jeg bør holde kjeft og være takknemlig. og fortelle andre om han.

så, helbredelse. et tema som er veldig oppe i dagen for øyeblikket. det er et tema som rører de fleste på en eller annen måte, alle har vært syke eller kjenner en som har vært syk. mange har blitt bedt for - og ikke noe har skjedd. og noen har blitt bedt for og ting har skjedd. jeg har opplevd begge deler.
jeg må bare si; jeg var overbevist om at Gud kunne helbrede lenge før han gjorde noe med meg. jeg trodde ikke han skulle gjøre noe med meg før han plutselig hadde gjort noe, men det hindret meg ikke i å gå til forbønn osv. jeg tror det er vår frykt som hindrer de fleste helbredelser. ikke Gud. ikke mangel på tro. men frykten for hva andre vil tenke om en hvis en ber om helbredelse. og enda verre, frykten om hva andre vil tro hvis man ber om helbredelse og ingenting skjer.
Steve kom med det beste poenget på søndag;
Lasarus, den døde mannen som Jesus vekte opp fra de døde. hvis det står på hans tro, hvordan kunne da Jesus vekke han opp fra de døde? mener, når du er død kan du jo ikke akkurat tro så mye mer kan du? du er jo død liksom...

varighet. noen helbredelser er varige, andre er mer midlertidige. jeg har slitt med smerter i knæra, ble helbredet og var smertefri i ca 9 mnd. så kom smerten igjen. kjipt? jepp, men igjen, jeg hadde vært smertefri i 9 mnd. det var digg! og det gav håp. og det gav en forsterket tro på helbredelse - på tross av at den kun var midlertidig, og at det gjør mer vondt nå enn noen gang før... allikevel, Gud viste meg at det var mulig. og det gir meg tro på at helbredelsen en gang skal vare evig.
tilbake til Steve. han kom med nok et bra poeng ang dette:
Lasarus, han ble vekt opp fra de døde. det var jo bare en midlertidig greie liksom. han døde jo faktisk senere... ikke det at jeg tror han ble skuffa over at det bare var midlertidig.

hva er det jeg egentlig vil si ved denne posten? ha tro. og hvis du ikke tror du har nok tro, ikke la deg bøye av frykten. for det er frykten som holder oss nede. troen på Gud holder oss oppe. beklager, men det er kanskje ikke alt som skal vare evig - smerten feks. i himmelen vil vi uansett bli fri. og ja. dette er en av de greiene som kommer litt an på oss. vi må oppsøke det for å få det. er du syk og ikke vil bli helbredet, så ikke oppsøk forbønn. er du syk å vil bli helbredet, oppsøk forbønn. jepp, det kan bli kjipt. Jepp, det kan bli skuffende. men hvordan er det mest sannsynlig at du blir helbredet? ved å sitte å prate om at du ikke blir helbredet, eller ved å oppsøke Gud og be om helbredelse?

"Og der dere kommer, skal dere forkynne: Himmelriket er nær! Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det."
Matt 10:7-8