morgenen blir ikke den samme uten en samling!

i dag er det torsdag. torsdagene er som regel ikke min favoritt dag, det er den dagen jeg må entre en ungdomsskole, om og om igjen. og mine minner fra ungdomsskolen er heller dårlige. dette er en slik dag. jeg lurer på om de som mobbet meg på ungdomsskolen vet at jeg ikke liker ungdomsskoler, sånn generellt enda. tre og en halvt år etter at jeg sluttet på en...
uansett, det var ikke det temaet jeg skulle inn på, du skjønner, i dag fikk vi fri første time. vår kjære lærer hadde vært den heldige vinner av omgangssyka, som formuleringen i meldingen var. og vips, vi hadde en mye senere start på dagen:) noe som var ganske digg:)

(halvor, god bedring!)

så, det jeg satt å tenkte på er hvor utrolig heldige vi egentlig er, vi på ACTA. skoledagen begynner med en time hvor vi bare kan våkne i sammen med Gud. vi kan våkne "sammen" med den som vi betyr alt for, vi kan få lov til å lovsynge, be og motta. tenk hvor mange som ikke har det priviliegiet. det er jo helt vilt! vi leser litt, vi synger litt, noen av oss våkner litt... noen av oss sover oss igjennom riktignok, men de fleste av oss er der. akkurat som Gud er der.
hvis dagen er litt tung, litt hard, som feks torsdagene kan være, får vi muligheten til å tilbe, be om styrke og samle krefter. og det er så sinnsykt digg. og egentlig utrolig nødvendig.

jeg gruer meg til midten av juni. til den siste morgensamlingen. jeg gruer meg til å vokne opp dagene etterpå og tenke at jeg ikke satte nok pris på morgensamlingene, jeg satte ikke nok pris på "morrapraten" med Gud. og jeg vet jeg vil savne det. men frem til da skal jeg nyte hver eneste morgensamling, og jeg vil takke Gud for at han har latt meg få oppleve dem. oppleve Han.